tirsdag 10. mai 2016

Rygg- og nakkeplager, en bedre vei til bedring?

Diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.
  • På et gitt tidspunkt har 15-20 prosent av alle voksne ryggplager (Lærum, 2013).
  • Man antar at 60-80 prosent vil være plaget av ryggsmerter i løpet av livet (Lærum, 2013).
  • Nakkesmerter er omtrent like vanlig som ryggplager. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget i løpet av den siste måneden. (Lærum, 2013; Ihlebæk 2010).
La oss legge til problemer med overvekt, insulinresistens, mage/ tarmproblemer og nedstemhet, så har vi nesten hele «pakken» som folk flest sliter med i dagens samfunn.

Hva skyldes problemene?

Til tross for at vi kan se på mange kompliserte mekanismer bak alle symptomene, så kan vi også finne en enkelhet. Vi kan se på noen årsaksmekanismer som gjelder for svært mange av tilfellene.
    images
  • Dårlig holdning
  • For mye sitting/ inaktivitet
  • Livsstil med stress og dårlig kosthold
  • Dårlige bevegelsesmønster som gir overbelastning på nedre rygg, hofter og knær

Hvordan kommer vi ut av problemene?

Alle de fire punktene handler egentlig om det samme.Men la oss se på en metafor som forklaring. Hvis et teknisk produkt, la oss si en bil, ikke lenger fungerer slik den var tenkt så vil det lyse lamper eller komme pipelyder som varsel på at noe er galt.

Slik fungerer også kroppen vår. Den har et design, den er ment å skulle fungere på en spesiell måte, og når den ikke gjør det lenger så sider den i fra, - med smerter og nedsatt bevegelse.
Med en bil er det opplagt hva som er løsningen, vi fikser feilen, setter den tilbake til normal stand, og alt er greit. Hvorfor gjør vi ikke det samme med kroppen?

Men vi vet jo ikke…

Nei, det er fortsatt mye vi ikke vet om mekanismer bak alt mulig som kan skje. Men vi vet nok i dag til å justere systemet, vår fantastiske kropp, tilbake mot normalen. Det gjelder ernæringsmessig, det gjelder bevegelsesmessig, og det gjelder stressmessig. Vi har verktøyene i dag!

Hva skal til?

På klinikken bruker vi en fire stegs protokoll som alltid gir resultater. Der bevegelsesmønster endres, med fokus på den viktigste muskelkjeden vår som bestemmer hvor kroppen belastes. Vi myker opp musklene som forhindrer optimale bevegelser, kostholdsplan settes opp i forhold til hva genene våre er tilpasset,

og ikke minst immunforsvaret vårt.

Det er til syvende og sist det som definerer hva som er mat eller ikke mat for menneskearten Homo sapiens.

Samtidig finnes det i dag gode måter å få senket graden av stress i livet, gjennom bedre forståelse for mekanismene og enkle hjelpemidler underveis. Mindre stress gir også bedre fordøyelse og mindre plager.

I sum gjør dette at nervesystemet roer seg ned, vi kan si at alarmen skrus lettere av. For Homo sapiens så er alarmen smerter, der vi ikke kan behandle smerten (utenom smertestillende medikamenter) men vi kan endre faktorene som slår på alarmsystemet.

Og nei, det er ikke alltid det du selv tror (som skader, slitasje, prolaps osv..) Kronisk smerte er en aktivitet i sentralnervesystemet ditt, som mange faktorer påvirker. Ny forskning er gull verdt når vi skal jobbe med mennesker på den mest effektive måten som er mulig.

Vi begynner med å endre faktorene nevnt over her, og for et stort antall mennesker gir det fenomenale resultater. På enkle måter når vi ikke kompliserer det for mye.

2016-05-10

Det finnes ingen løsninger i det komplekse, vi blir forvirret og handlingslammede. Endringer kommer gjennom enkelheten i det komplekse, der ting er mulig å gjennomføre i det daglige.

Mitt ønske er at flere kan se denne enkelheten, og komme raskere ut av kroniske muskel og leddsmerter.

Det vil gi bedre livskvalitet for hver enkelt, og enorme besparelser for samfunnet som helhet.
Ønsker du mer informasjon om hva som er mulig, ta kontakt for en uforpliktende prat.


I all enkelhet
Tor Strømsnes


Linker:


tirsdag 19. april 2016

SUNN LOGIKK = SUNT KOSTHOLD?

Myndighetenes kostholdanbefalinger kan være et hett diskusjonstema.
 
Hvis vi ser på utviklingen i samfunnet både i inn og utland, har vi en krise gående i forhold til overvekt og diabetes 2. Noen mener at det skyldes myndighetenes anbefaling av et karbohydratrikt kosthold, mens tilhengerne mener det skyldes at folk ikke følger rådene.

Hvis vi spiser sunn mat, skal vi kunne øke sjansen for å holde oss friske livet ut. Det er faktisk veldig mange enige om, hva som er sunn mat er det tilsynelatende mer uenighet på.

Når jeg lister opp hva jeg selv spiser, så sier de fleste - ja det høres sunt ut. En dag kan f.eks se slik ut med ulike variasjoner:
  • Omelett m/spinat til frokost
  • Gresk salat m/ olivenolje og kylling til lunsj
  • Ørret, blomkål, brokkoli, potet og seterrømme til middag
  • Kiwi, pære og valnøtter til mellommåltid/ kvelds
Mest mulig ren, ubearbeidet naturlig mat. Så er spørsmålet, er dette i tråd med myndighetens anbefaling?

Niks, summen av det over her er ikke i tråd med anbefalingene!

Her er analysen på denne dagen:

pale

Vi ser at det er alt for mye fett (63E%), for mye protein (23E%), og alt for lite karbohydrater  (14E%).
Så hva mangler for at myndighetene skal være fornøyd?

Nå skal det sies at Helsedirektoratet er litt på gli i dette spørmålet, og i anbefalingene anno 2016 står det:
Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er at karbohydrat bør bidra med 45–60 E%, fett med 25–40 E% og protein med 10–20 E%.

Det vil si at de kan anbefale 5% mindre karbodydrater, og 5% mer fett enn tidligere. WoW!

Men en "sunn" dag i mine (og mange andres øyne) har fortsatt noen store mangler tydeligvis, så hva mangler?

Mere karbohydrater!

Eneste måten å kunne komme i mål med myndighetenes anbefaling ville vært å fylle på med brødskiver, sukker og eventuelt pasta eller pizza til middag. Altså måtte noe av maten på listen min bli byttet ut.

Ville det gjort dagen sunnere, eller hva ville det egentlig bidratt med?
  1. Det ville garantert fått blodsukkeret mitt ut på en berg og dalbane jeg ikke har i dag, er det sunt? Nei!
  2. Det ville senket nivået av mikronæringsstoffer i maten, er det sunt? Nei!
  3. Mindre nivå av næringsstoffer gjør meg mer sulten, ønsker jeg det? Nei!
  4. Svingende blodsukker gjør meg raskere sulten igjen, er det noe poeng? Nei!
  5. Høyt nivå av karbohydrater kan øke faren for inflammasjon i kroppen, er det sunt? Definitivt ikke!
Så hvorfor i all verden skulle jeg heller fulgt Helsedirektoratet sine anbefalinger?

Jeg kan nok finne politiske og næringsmessige hensyn som forsvarer dagens anbefalinger, men det finnes ingen ernæringsmessige argumenter som kan forsvare de.

Det finnes heller ingen studier som sier at det er et optimalt kosthold for å holde seg frisk, og definitivt ikke om du har snev av overvekt eller diabetes type 2.

Konklusjon:
Ta ansvar for egen helse, for myndigheten tar den ikke!


Referanser:
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26269362
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22262579
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19604407
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25828624
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25661189
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19209185
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25304296
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3402009/
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3141390/
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11965522
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15148063
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4011484/
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26003334
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2787021/
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3267662/
Tor Strømsnes, funksjonell helsecoach & kostholdsveileder - klinkk Verkstedet - tor@verkstedet.no

fredag 15. april 2016

Avansert hormontest er nå tilgjengelig i Norge!

Det gjelder DUTCH testen fra Precision Analytical.

Den gir mer reelle svar gjennom testing av metabolitter fra hormonomsetningen i kroppen.
Spesielt aktuelt for kortisoltesting ved binyretretthet, og ved mistanke om østrogenubalanser.

Ta kontakt for mer info,  tor@verkstedet.no

Se mer info her: link





fredag 8. april 2016

Binyretretthet - adrenal fatigue del 1

SISTE SPIKER'N I KISTA FOR SPYTTPRØVER?


Det er en nærmest total frustrasjon på temaet binyretretthet.
Mange sliter med lavt energinivå, ulike symptomer og manglende behandling.

Mye av problemet er at det ikke er noen reell diagnose i helsevesenet. Uten diagnose ingen behandling. Skal en diagnose finne sted må det være et grunnlag for å hevde at binyrene ikke fungerer som de skal. Så langt er det bare ytterområdene ved Cushings og Addison som kvalifiserer til diagnose, da de er relativt enkle å avdekke.

Den binyretrettheten som mange mener å ha, er mer å regne som en ubalanse i kroppens evne til å opprettholde homeostase, eller tilpasse seg miljø og belastning. Det vanlige så langt er å teste binyrene via blod, spytt eller døgnurin. Cushings og Addison påvises via provokasjonstester der binyrene får en kunstig stimuli de skal reagere på. Disse diagnosen er svært sjeldne og skyldes ofte patologiske tilstander og autoimmunitet.



Når du er "frisk"

Hvis du f.eks får en cortisolhevning ved synacthen injeksjon, så fungerer binyrene dine slik de skal pr. definisjon. Det er altså ingenting galt med dem som trenger behandling. Så spørsmålet er jo hva som da er grunnen til symptomene dine.




Vanlige prøver i spytt og urin måler fritt kortisol, som kun utgjør rundt 1% av den totale mengden. Hvis man måler metabolitter fra omsetningen av kortisol fanges 75% av produksjonen opp.
Hva er så problemet?

Du kan ha lave nivå av kortisol, men høye nivå av metabolitter. Noe de anslår at kan gjelde 40% av alle med lave prøvesvar.

Høye nivå av metabolitter betyr at du har en høy kortisolproduksjon, men lavt nivå av fritt kortisol!!
Spørsmålet blir da, er det rart at leger blir skeptiske til medikament behandling når det ofte reelt ikke er binyrene som er problemet?

Det er også slik at en rekke mennesker med lite energi ikke har påviste problemer med binyrene. Det kan altså være en mange andre grunner til at kroppen tar en shut down på energinivået utover binyrefunksjonen.

Poenget mitt med dette innlegget er at "binyresvikt" ofte ikke er det problemet vi ser etter, og sansynligvis trenger vi å bedre kunne teste når det er et reelt problem, og når det er andre årsaker til symptomene.

Da vil det sansynligvis også bli lettere å få medisinsk behandling ved et reelt behov. I de andre tilfellene må man se på alt annet som kan påvirke.

Anbefaler alle med interesse for temaet å høre på denne podcasten, med en av de som har lang erfaring med prøvetaking og tolking av resultatene.

http://www.stitcher.com/podcast/nourish-balance-thrive/e/42596276?autoplay=true




torsdag 17. desember 2015

Anatomy in Motion - en bedre vei ut av kroniske smerter!

September 2015 hadde jeg gleden av en ukes kurs i London med anatomisten Gary Ward.

Han er mest kjent for boka "What the foot" som snudde opp ned på all kjent anatomi så langt. Ikke fordi det vi har lært før er feil, men mest fordi det er en side til av bildet som blir sjelden nevnt.

Det meste av dagens anatomiundervisning bygger på kunnskap fra døde mennesker. Der det blir kjørt strøm gjennom musklene og vi ser hvordan de trekker seg sammen og oppfører seg. Slik kan muskelfunksjon testes ut uten innblanding fra personen som har musklene.

Studier på levende mennesker er mer utfordrende og ikke uventet, mer nyttige. For levende mennesker i bevegelse oppfører seg annerledes enn døde mennesker på en benk. Dette var et av utgangspunktene når Gary Ward startet studere anatomi. Hvordan oppfører kroppen seg i bevegelse, hva gjør den og hva er det den ikke gjør som den burde gjøre?

I november 2015 var Gary med i det engelske tvprogrammet "Doctor in the house", der familier får besøk av en lege som hjelper dem ut av diverse livsstilsplager. I denne episoden var det en tidligere kroppsbygger som hadde gått 25 år med store ryggsmerter da han ble tatt med til Gary for en sjekk.

Hvordan det gikk kan du se her:


Nå går ikke alltid ting så kjapt som her, men poenget å ta med seg er at det er mulig å endre på tilstander selv om de har "satt" seg over mange år.

På klinikken har vi sett dette i flere år med klientene våre og konseptet til Gary og AiM er et ekstra verktøy å ha i bakhånd når kroniske smerter er på agendaen.



søndag 13. desember 2015

Lekk tarm ABC



Alternativindustrien var for mange år siden tidlig ute med å introdusere lekk tarm som en reell tilstand i tarmsystemet. Dette var på et tidspunkt da ingen visste hva lekk tarm egentlig var, inkludert alternativindustrien selv.

Det var også en grunn til at skolemedisinen kjapt avfeide «diagnosen» om humbug. I dag noen tiår senere har vi fått mer kunnskap om hva som skjer i tarmsystemet og hvordan det påvirker helsen. Nye mekanismer er avdekket og vi ser at det kan være en reell tilstand som bør tas på alvor. Næringsstoffer og andre molekyler kan ta to ulike veier fra tarmen og inn i transportsystemet.


En annen forskning er på bakterieflora og koblingen til sykdom og immunforsvar. Her investeres det millioner av kroner verden over for å avdekke hva som gjør forskjeller og hvorfor. Bakterieflora er igjen koblet til en rekke andre funksjoner i tarmsystem og fordøyelse, og nå aller senest hvorfor tarmsystemet er beskrevet som vår andre hjerne.

Det blir anslått at 70-80% av immunforsvaret vårt sitter i tarmsystemet. Har du noen gang tenkt på hvorfor?

Svaret er ganske enkelt. På utsiden av kroppen har vi en ganske solid barriere mot den ytre verden gjennom flere hudlag. På innsiden av kroppen derimot i fordøyelseskanalen som går fra munn/ nese og ut gjennom endetarmen er vi mye mer utsatt. Tarmsystemet består av et enkelt epitelcelllelag som skiller alt vi putter i oss (en del av den ytre verden) fra kroppen vår.


Dette ene epitelcellelaget er bokstavelig talt liv eller død for oss, og det er grunnen til at vi på den andre siden av cellelaget har immunforsvarer som passer nøye på hva som kommer gjennom systemet.
Den ultimate kollaps av systemet kan vi se ved den autoimmune tilstanden Cøliaki, og diverse inflammatoriske tarmsykdommer.

Viktige elementer ved tarmsystemet.

  • ·         Tarmtotter
  • ·         Slimhinner/ tarmvegg
  • ·         Bakterieflora
  • ·         Immunforsvaret




Hva er de viktigste faktorene som kan ødelegge eller svekke systemet?

  • ·         Dårlig kosthold
  • ·         Stress
  • ·         Miljøgifter/ tungmetaller
  • ·         Medisiner
  • ·         Dysbiose/ LPG
  • ·         Infeksjoner
  • ·         Gen disposisjoner
  • ·         SIBO





Hvordan kan du vite at du har lekk tarm?
Laboratorietester sammen med helsehistorien gir en god indikasjon på ubalanser i systemet. Genova Intestinal Permeability test avdekker både lekk tarm og tilstanden på tarmtottene. Det handler ikke bare om hva om slipper igjennom tarmveggen, men også om hva som ikke kommer igjennom.
Kombinasjonen av disse to dataene gir en indikasjon som sammen med andre testdata kan gi en årsak til tilstanden.

Andre tester som kan være aktuelle er:


I sum gir disse testene et bra bilde på hvordan kroppen din har tilpasset seg miljø og livsstil. De gir også grunnlag for opprettingsprotokoller på de ulike områdene. En oppretting av systemet tilbake til normalen kan være en prosess som tar fra 6 måneder til flere år, og den trenger å inkludere flere faktorer for å kunne lykkes.

En protokoll vil inneholde:

  • ·         Optimalt kosthold 
  • ·         Optimalt med hvile/ søvn
  • ·         Bevegelse/ aktivitet etter evne
  • ·         Stressforståelse/ avspenning
  • ·         Kosttilskudd ved behov

Kosttilskudd kan fylle tre ulike behov i prosessen.

  • ·         Erstatte noe det er mangel på.
  • ·         Gi ekstra støtte til reparasjonsprosessene.
  • ·         Stimulere funksjon i organer og vev. 
· Support Steroid Hormone Balance, Adrenals, Digestion/Assimilation, Liver/Detoxification, Minerals/Rest and Recovery, Anti-oxidants, Mitochondria functions.

http://bonesandhormones.com/fdn/


Referanser:


http://www.verkstedet.no/



mandag 30. november 2015

Helsen din avhenger av noen få faktorer!

Mange går med symptomer og plager uten at man finner noe som er galt. Alle blodprøver kan være innenfor referanseområde og du blir erklært frisk som en fisk.

Problemet er når helsetilstanden ikke stemmer med prøvesvarene, hva gjør du da?


Jeg sitter for tiden med nesa dypt nedi studiemateriale fra Functional Diagnostic Nutrition, og gjør meg noen refleksjoner over hvorfor så mange sliter der ute.

Det er noen få funksjoner i kroppen vår som styrer det meste av butikken, og jeg vil lufte noen tanker om det her. Dette er områder som lett blir misforstått eller underforstått grunnet kompleksiteten som kroppen vår noen ganger oppviser. Der flere funksjoner henger sammen og påvirker hverandre.

1. Stoffskifte

Kanskje en av de vanskeligste faktorene å håndtere når standardtester er normale men symptomer forteller noe annet. Mange rapporterer også å bli bedre med naturlige thyroidhormoner enn med de syntetiske. Inflammasjon, leverfunksjon, tarmhelse, binyrer og andre faktorer kan påvirke og skape problem både i skjoldbruskkjertelen eller til kontrollen av den.

2. Binyrene

Kanskje enda mer misforstått enn stoffskifte. Binyrene er ansvarlige for steroidhormonbalansen vår. Altså forholdet melleom kortisol/ DHEA, progesteron/østrogen, testosteron og flere andre viktige hormoner. De fleste områder av helsen vår er berørt av disse hormonene men de blir ofte ikke vektlagt eller testet ut på et tidlig stadie.


3. Mage, tarm og fordøyelse.

Her styres det meste av immunforsvaret i tillegg til næringsopptak og en rekke andre funksjoner. De siste årene har gitt oss ny kunnskap om hva som kan gå galt her, og hva som påvirker.
Alternativ bransjen var tidlig ute med å diagnotisere lekk tarm som et problemområde. Dette var på et tidspunkt der ingen visste hva lekk tarm var, inkludert alternativbransjen selv, og det ble kjapt avfeid av skolemedisinen.

I dag vet vi mer om mekanismene bak lekk tarm, og at det kan være et reelt problem og tilstand.


4. Cellefunksjon, cellemembran, mitokondrier og redoxbalanse

Som om de 3 første punktene ikke skulle være nok ender vi til slutt opp med hva som skjer på cellenivå. Fungerer cellemembran og reseptorer, produserer mitokondriene nok energi, eller skapes det inflammsjon i membran og indre organeller?

Sammen og hver for seg kan disse fire områdene gi dårlig helse og en rekke symptomer. Det at alt kan være innvolvert gjør at en behandling ofte på se på flere områder samtidig. De dypere årsakene må avdekkes slik at en restitusjon og normalisering av systemet kan gjenskapes.


Nå finnes det gode labtester både for å undersøke binyrer og tarmfunksjon, men de er ikke standardtester i helsevesenet ennå. Man må derfor til private behandlere for å få utført disse.

Mine egne anbefalinger om du sliter med helsen din er å være systematisk. Sjekk ut det som kan sjekkes ut, og grav dypere om svarene ikke dukker opp i første rundet. Her er et forslag til hvordan du kan gå fram.

1. Få sjekket ut stoffskifte hos en lege du stoler på har kunnskap om dette.
2. Få sjekket binyrestatus gjennom 4 spyttprøver gjennom døgnet. Du får da et greit bilde av døgnrytmen på produksjonen av cortisol, noe som er avgjørende for at prøven skal kunne brukes til noe fornuftig.
3. Sjekk tarmsystemet for lekk tarm. bakterieflora og patogener. Det finnes flere ulike tester her som sjekker ulike nivåer av tarmfunksjon. Hvis du ikke har råd til testing start med din egen "gjenoppbygging" av systemet f.eks. basert på GAPS protokollen. Der er basis kraftbein/ kjøttkraft og fermentering for å tilføre tarmen maksimalt med næringsstoffer samtidig som mange triggere tas bort.
4. Det er også mulig å labteste mitokondriefuksjon og celledysfunksjon.



Hver enkelt test gir ikke nødvendigvis gode svar på hva som er galt, men satt sammen gir de et bra bilde på hva som skjer i kroppen din. Flere områder vil påvirke hverandre gjensidig og det er helheten i resultatene som må tolkes, og deretter kan man finne potensiale for healing av systemet.

Ja, det kan være en detektivjobb som krever tålmodighet og noen ganger en pen slump penger, men jeg liker å se det i et perspektiv som dette.


Tiden går uansett hva vi gjør. Du vil på et eller annet tidspunkt være 1 år eller 5 år fra i dag i en helsetilstand. Hvis tiltak gjøres underveis kan den være vesentlig bedre enn i dag, eller den kan bli vesentlig dårligere om triggere av systemet ikke avdekkes.

Penger, ja det er et tema. Men for mange er det et spørsmål om prioritering av midler. En komplett testrunde hos private laboratorier kan fort passere 10000,- for 5 tester som bør tas. I tillegg kommer konsultasjoner og eventuelle tilskudd som kan være nødvendige.



Samtidig koster det ikke mer en en ekslusiv ferie, ny bil eller nytt mediesenter i huset. Skjønt de som har mest problemer og dårligst helse ofte også er de som minst bankkonto, men slik er engang livet.

Det er uansett mye som kan gjøres som ikke koster for mye penger, som livsstilsendringer, stessfaktorer, kosthold og meningsfulle aktiviteter.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg, og at nysgjerrigheten er bltt styrket etter å finne løsninger som kan gi resultater.

Yours in health.


tor@verkstedet.no

torsdag 28. mai 2015

Bedre helse på 1-2-3

Har du gått lenge med kroniske plager eller smerter?

Her er fire områder som trenger å adresseres:


1. Struktur.


Dette inkluderer både muskelstruktur, balanse, bevegelsesmønster m.m. De fleste sitter for mye i dagens samfunn noe som endrer funksjonen til kroppen vår. 

Nedsatt hoftefunksjon, kronisk fleksjon, kroniske spenninger, tung gange og problemer med å ta ut full lengde i kroppen er gjengangere. Lær deg dekompresjon, mykere bevegelser og få bedre holdning!


2. Cellehelse

All helse skjer på cellenivå. I mitokondriene skjer energiproduksjonen og viktige deler av cellekommunikasjonen.

Næringsrikt kosthold er et must for friske mitokondrier!


3. Tarmhelse, bakteriflora og fordøyelse.


Her ligger hovedgrunnen til de fleste helseproblemene. Mat kan endre bakterieflora, trigge immunforsvar og skape skjult inflammasjon i kroppen. Hva du spiser kan bli viktigere enn hvor mye du spiser. Vi lærer deg hva maten gjør med kroppen og gir deg enkel veiledning for å finne mat som passer best for deg.

4. Tankestress

Tankekaos, ugunstige overbevisninger, indre stress og uro koster både mye energi og hemmer oss i dagliglivets trivsel. Det blir et hinder for endringsprossesser som er nødvendige. 
Vi skaper rom for samtaler som kan gi en transformasjon i hvordan du opplever livet og din egen helse. Det skal være enklere enn du tror å bli bedre!



I disse 4 stegene inngår oppretting av struktur, kostholdsveiledning, bevegelsestrening, stressforståelse og eventuelt anbefalte tilskudd.

Hvis det er nødvendig med laboratorietester vil vi rekvirere det i samråd med deg. Likedan samarbeid med fastlege eller våre egne samarbeidsparnere innenfor ernæring og legetjenester.

Mer informasjon på epost tor@verkstedet.no eller mobil 922 506 17.



Vi vet det er mulig - og vi vil hjelpe deg til å se det samme.
-----------------------------------------------------------------------------------------

Mer lesestoff for bedre helse:

32 ganger om dagen bør vi opp fra stolen:
Sitting-kills-moving-heals-media-kit-v2.pdf

Vi har snudd verden på hodet i forhold til kosthold
The-World-Turned-Upside-Down

En enklere forståels av livet
Enkelheten i livet - perfekt som du er!